Denne vekkelsen har fått sitt navn etter den svenske prosten Lars Levi
Læstadius. Vår tro og lære er ingen ny lære, men er den apostoliske
kristendom som Jesus selv stiftet da han grunnla sin forsamling.
Apostlene var de første budbærerne, og siden har denne kristendom gått
via små og store vekkelser frem til i dag. Det var denne kristendom som
ble løftet frem av Martin Luther under reformasjonen på 1500-tallet og
senere av Lars Levi Læstadius på 1800-tallet. Denne kristendom er
fortsatt levende og i sin fulle kraft.
Etter at Jesus stod opp fra graven, kom han til sine sørgende disipler
og hilste dem med fred. Det står i Johannes evangelium «Jesus sa da
igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg,
sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa
til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres
synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de
fastholdt.» (Joh 20:21-23). Jesus selv sendte ut sine første disipler
med budskapet om å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse i hans
navn (se Luk 24:47). Gud har alltid benyttet mennesker i sin tjeneste,
og himmelrikets nøkler er fortsatt i anvendelse hos oss (se Matt 16:19).
Reformatoren Martin Luther (1483-1546) gikk i årevis med en vakt
samvittighet, og han forsøkte å finne fred med Gud gjennom sitt
klosterliv. Denne fred fikk han først da ordet om syndenes forlatelse
ble forkynt for han, og det virket en levende tro i Luthers hjerte, en
tro som bare Gud kan tenne. Et stråleglimt gikk gjennom Luthers hjerte
da han fikk erfare Bibelens ord om at «den rettferdige, av tro skal han
leve» (se Rom 1:17). Oppdraget og makten til å forlate synder har Jesus
lagt i sin forsamling her på jorden. Om dette sier Luther: «Selv om
makten til å forlate synder bare tilhører Gud, så bør vi likevel vite at
han utøver denne makt gjennom det ytre embete som Kristus kalte sine
apostler til».
Lars Levi Læstadius (1800-1861) ble født i Jäkkvik i Nord-Sverige. Han
studerte botanikk og teologi i Uppsala, og han ble ordinert til
prestegjerning i den svenske kirke i 1825 og deretter tilsatt som prest
i Karesuando. Først i 1844 kom Læstadius til en levende tro, og dette
var begynnelsen til en mektig vekkelse.
Læstadius var en mann med stor kunnskap om teologi og vitenskap. Han var
en av de fremste kjennere av Nordens fjellflora og medlem av Det
kongelige svenske vitenskapsakademi. For sin innsats som botaniker ble
han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen. Men det som lå hans
hjerte nærmest var kristendommen, hans egen og andre menneskesjelers
frelse og salighet.
På en av sine mange reiser som sogneprest, i 1844, ble han etter en
prediken oppsøkt av en samepike ved navn Maria, eller som hun egentlig
het, Milla Clementsdotter. Hun forsto ut fra egen erfaring hvilken
sjeletilstand Læstadius var i, og kom han til hjelp i hans sjelenød. Hun
var selv en alvorlig kristen og var kommet til levende tro gjennom
vekkelsespredikanten og presten Brandell i Nora menighet. På den tid var
det en større vekkelse innenfor den svenske kirke som følge av Brandells
forkynnelse. Denne vekkelsen, og vekkelsene innenfor den svenske kirke
på den tiden, kan føres tilbake til Olaus Petri (1493 – 1552) som kom
til tro gjennom Martin Luther i Wittenberg omkring 1518. Olaus Petri
førte den evangelisk lutherske forkynnelse til Sverige som vekkelse.
Herfra går vekkelsen som strømninger innenfor den svenske kirke frem til
Læstadius tid.
Læstadius sier selv om møtet med Maria, at han lærte mer om nådens orden
av denne enkle samejente, enn det han lærte under hele teologistudiet.
Etter at han på denne måte, av og ved evangeliets prediken kom til en
levende tro, ivret han for en forkynnelse bygd på Bibelens ord. Et Guds
ord som vekker opp mennesket til anger og syndserkjennelse, er nødvendig
for å berede hjertet for evangeliets trøst. Denne trøst, troens ord (se
Rom 10:8), predikes ennå blant oss, nemlig ordet om syndenes forlatelse
i Jesu navn og blod. Slik har evangeliet og den levende tro spredt seg
fra hjerte til hjerte, «av tro til tro» (se Rom 1:16-17).
Johan Rattamaa (1811–1899) som var en av Læstadius nærmeste
medarbeidere, beskriver hvordan han har sett denne vekkelse vokst fra et
lite frø, til et stort tre med grener som strekker seg over landegrenser
og verdenshav. Treets rot er i den svenske Lappmarken. Gjennom
utsendingsvirksomhet av predikanter etter apostolisk mønster, er
kristendommen bundet sammen til en enhet med moderforsamlingen i svenske
Lappmarken.
Vi holder Bibelen for å være bøkenes bok, men for oss er også Læstadius
sine predikener så dyrebare at vi leser hans predikener hver gang vi
samles for å lytte til Guds ord. Læstadius har ikke talt og lært noe
annet enn det Bibelen lærer, og på en forunderlig måte taler Læstadius
rett inn i vår tid. Våre gudstjenester innledes med salmesang og bønn,
opplesning av en prediken av Læstadius, og deretter taler en av
predikantene ut fra en bibeltekst. Gudstjenesten avsluttes med salmesang
og bønn. Etter gudstjenesten fortsetter vi samværet, samtaler med
vennene og samles om et måltid.
Den læstadianske vekkelse er fortsatt i sin fulle kraft. Til vår store
glede er det mange barn og ungdommer som følger kristendommen, med en
levende tro i hjertet og vissheten om å være et Guds barn. Vi driver et
utstrakt barne- og ungdomsarbeid. Alle i og utenfor forsamlingen er
velkommen.
Våre samlinger er åpne for alle som ønsker å lytte til et levende Guds
ord, den lære som Kristus og apostlene forkynte. For å få nærmere
kjennskap til denne tro og lære, anbefaler vi deg å komme og lytte til
Ordet.
Vår bønn er at Guds ord må finne rom i menneskehjertene i vår tid, også
i ditt hjerte. Det viktigste for alle mennesker er å eie en slik levende
tro og kristendom som gir mening og trygghet i livet, trøst i døden og
løfte for evigheten.
Du som leser dette er hjertelig velkommen!